Selvledelse er nødvendig ved kjøkkenbordet
Selvledelse som fenomen er ikke noe nytt selv om mange har stilt spørsmål ved denne formen for ledelse. I løpet av pandemien ble selvledelse en realitet for flere, og de som allerede hadde etablert og påbegynt selvledelse i organisasjonen hadde nå et stort forsprang. 66 prosent av lederne oppga i undersøkelsen at de mente deres ansatte hadde utviklet en høyere grad av selvledelse underveis i pandemien. Men det gjelder ikke for alle ansatte – noen har vokst mye, mens andre har hatt det tøffere.
Tilgjengelighet – ledernes fremgangsfaktor nummer en
Når vi tar et dypdykk og ser på hva som skiller lederne som anser at de har klart seg best i pandemien fra de som ikke har fungert like godt er det en ting som peker seg ut: tilgjengelighet. De som har vært mer tilgjengelige for sine medarbeidere, selv om det har vært på avstand, har paradoksalt nok kommet nærmere medarbeiderne, skapt tryggere team og håndtert krisen bedre enn dem som har vært mindre tilgjengelige. Dessuten har ledere kommet nærmere medarbeidere som har sittet spredt geografisk, gitt at avstand ikke lenger har spilt en rolle.
Utviklingsarbeidet på vent
Selv om de fleste har håndtert pandemien bedre enn man hadde fryktet er det en del utfordringer som har dukket opp. Mange opplever at det har vært vanskelig å engasjere medarbeiderne sine i innovasjons- og utviklingsarbeid. Noen mener at det har vært vanskeligere å være kreativ når man ikke sitter samlet. Denne perioden har stilt helt nye krav til leders evne til å organisere så vel innovasjons- og utviklingsarbeid som arbeidsmetoder på nye måter. Det er kritisk med tanke på hvor lenge perioden har vart og hvor mye som kommer til å fortsette å forandre seg etter at den akutte situasjon har lagt seg. For det er ganske sikkert at vi ikke kommer til å gå tilbake til slik det var før pandemien.
