Si det som det er
La oss starte med det mest mystifiserte begrepet av dem alle; Agile. Agil arbeidsmetodikk, eller smidig som vi kaller det på norsk, skal ha startet på slutten av 1990-tallet i USAs datautviklingsindustri. De så at fremdriften i arbeidsprosessene ikke var spesielt god, og jobbet derfor frem metoder som gjorde prosjektgrupper lettere og mer effektive. Hovedprinsippet i agil arbeidsmetodikk handler om at man skal fokusere på mennesker og mellommenneskelig interaksjon heller enn gammeldagse verktøy og prosesstyring. Og ved å legge frem resultater fortløpende, og be om kjappe tilbakemeldinger underveis, gjorde at man raskere kunne manøvrere frem gode løsninger nettopp mer smidig. Denne måten å jobbe på har blitt mer utbredt, også i Norge, og mange arbeidsplasser benytter denne måten å jobbe på, selv om man kanskje ikke er spesielt bevisst eller opptatt av begrepet. Derfor er det mye mulig at også du jobber i et såkalt smidig team, du bare vet ikke om det.
Et annet begrep du garantert har blitt eksponert for er Lean. Den har for så vidt en del likhetstrekk med agil metodikk, blant annet er heller ikke denne metoden spesielt ny. Lean metodikk stammer derimot fra Asia hvor man har fremhevet det kollektive heller enn individet. Om man jobbet ut ifra en lean metodikk handler det mer om å følge en strømlinjeformet prosess, hvor man skal tenke frem gode løsninger sammen. Sentrale måter å tenke på om man jobber «leant» er at man kontinuerlig bruker erfaringer underveis til å jobbe fremover heller enn å se seg tilbake, og i motsetning til en agil metodikk skal man ikke nødvendigvis sette alle planer ut i live umiddelbart.
Feedback og feed forward
To sentrale begreper som skiller agil og lean metodikk er feedback og feed forward. Kort fortalt dreier det seg om følgende; om man gir feedback gir man i mange tilfeller det man selv tenker er konstruktiv kritikk – mottakeren opplever det kanskje heller som kritikk. Feed forward handler om at man ikke skal fokusere på det som ikke fungerte, heller på det som faktisk fungerte, når man gir tilbakemeldinger. Min kollega Malcolm Larri er ekspert på feed forward.
Og vipps, der lærte du kanskje et (ikke spesielt) nytt begrep til?
Under følger en ordliste med ord du sikkert har hørt eller lest uten å kanskje helt forstå hva de betyr:
Big data: her refererer man til meget store ansamlinger av (strukturerte og ustrukturerte) data – ofte så store at dataene ofte er vanskelige å behandle på tradisjonelle måter. En grunn til at dette har blitt et bussword kan være at selskaper finner flere og flere måter å samle inn data, men ikke nødvendigvis gode måter å anvende og administrere datamengder av denne størrelsen på.
Clickbait: overskrifter laget ene og alene for å få flest mulig klikk. Nettsteder (her skal vi ikke nevne navn) lager ofte tabloide overskrifter for at du skal klikke på saken. Denne typen overskrifter virker spennende, forlokkende og ofte litt skumle, eksempelvis: «fem grunnet til at du kommer til å bli skilt» eller «så mye forkorter julematen livet ditt». Sakene er spennende å klikke på men pleier ikke å tilføre deg så mye nyttig, eller sann, informasjon. Selv om mange til og med betaler for å lese sakene. For clickbaits funker.
Disruptors: aktører som endrer forutsetningene og spillereglene innen et produkt eller en tjeneste. De lanserer noe så nytt og annerledes at de eksisterende aktørene ofte vil yte motstand mot de som snur opp ned på ting. Eksempelvis det Uber gjorde med taxibransjen.
Growth Hacking: en slags samlebetegnelse for strategier som fokuserer på vekst og kostnadseffektivitet. Typisk brukt i oppstartsbedrifter som er avhengig av å komme opp å stå kjapt, både når det gjelder kjennskap og inntjening, for eksempel.
Gamification: å integrere spillrelaterte elementer i en tjeneste, for å gjøre det enklere og gøyere å for eksempel søke på en jobb. Dette brukes ofte for å oppmuntre brukerne til å fullføre ønskede handlinger.
Visual storytelling: er enkelt forklart ofte en video.
